Ostetyper
Hvordan skiller du mellom forskjellige ostetyper?
Ost oppdeles i typer avhengig av vanninnholdet i den fettfrie ostemassen. Det er 5 ostetyper: hard ost, skjæreost, halvfast skjæreost, myk ost og ferskost. Vanninnholdet i ost sier noe om hvor fast eller myk en ost er. Jo høyere vanninnhold, jo mykere og mer kremete er osten. Ved lang modning fordamper mer vann. Osten blir fastere og smaksnyansene utvikler seg.
Typiske eksempler på ostetypene:
Skjæreost
Karakteristikk: Fast ost, lagret i minst 5 uker.
Eksempler: Gouda, Edamer, Fol Epi, Etorki
Halvfast skjæreost
Karakteristikk: Mykere fast ost, konsistens et sted mellom skjæreost og myk ost, lagres i minst 3 uker.
Eksempler: Havarti, Esrom, Tomme de Savoie
Se mer under: Halvfast skjæreost
Myk ost
Karakteristikk: Myk ost, som modnes utenfra og inn, med hvitmugg- eller rødkitt-skorpe, lagres i
2 til 3 uker.
Eksempler: Camembert, Brie, Münster, Chaumes, Saint Albray, Chavroux Tendre Bûche, Géramont, Saint Agur
Se mer under: Myk ost
Ferskost
Karakteristikk: Meget myk, smørbar konsistens, klar til å spises, skal ikke lagres.
Eksempler: Ricotta, Mascarpone, Bresso, Chavroux, Le Tartare
Blåmuggost
Karakteristikk: Blåmuggost finnes både som halvfaste skjæreoster og som kremete oster.
Den spesielle blåmuggkulturen (penicillium roqueforti) tilsettes allerede i melken. Blåmugg dannes inne i osten i under lagring.
Eksempler: Saint Agur, Rochebaron, Roquefort
Se mer under: Blåmuggost
